Bilfakta - Hjul og dekk

Dekkets oppgaver

Dekket skal holde bilen på veien, lystre styringen, sørger for at bilen kan akselerere og bremse og ta opp ujevnheter i underlaget. I tillegg så ønsker bilføreren at dekket skal være slitesterkt, fungere på forskjellig underlag og helst være billig. Dekket er nødvendigvis et kompromiss.

Diagonaldekk er dekk for kjøretøy hvor cordlagene (trådlagene) ligger diagonalt over hverandre. Denne dekktypen ble mindre brukt på 1970-tallet, og i dag leveres ingen biler med diagonaldekk.

Til å begynne med var vinkelen mellom cordlagene 90 grader, men dette ga dårlig sidestabilitet. I mange år var vinkelen 45 grader, før den til slutt endte opp på 40 grader. Dekkene klassifiseres etter hvor mange cordlag det er. Hvis det står 4 ply på dekket, så besto det av fire lag bomullscord tidligere, mens etter hvert så betød det at dekket består av et antall cordlag som tilsvarer fire lag bomullscord i styrke.

Fordeler og ulemper

Fordelene med diagonaldekk framfor radialdekk er:

I lave hastigheter (under 50 km/h) er diagonaldekk mer behagelige.
Kjøretøyet blir noe lettere på rattet i lave hastigheter.

Ulempene er:

Dårligere veigrep, både i svinger og ved akselerasjon og bremsing. Dette kommer av at diagonaldekket ikke beholder hele anleggsflaten mot veien.
Kortere levetid på grunn av mindre stabil slitebane. Et radialdekk kan ha opptil 50% lengre levetid enn et diagonaldekk.
Bilen ruller tyngre. Dette er fordi cordtrådene gnisser mer mot hverandre. Man kan vente opptil 5% høyere bensinforbruk.

Radialdekk er dekk for kjøretøy hvor cordlagene (trådlagene) ligger radialt, altså ikke krysser hverandre. På 1970-tallet gikk de fleste bilprodusenter over til å bruke radialdekk.

Fordeler og ulemper

Fordelene med radialdekk framfor diagonaldekk er:

Bedre veigrep (traksjon), både i svinger og ved akselerasjon og bremsing. Dette kommer av at radialdekket beholder hele anleggsflaten mot veien.
Lengre levetid på grunn av mer stabil slitebane. Et radialdekk kan ha opptil 50 prosent lengre levetid enn et diagonaldekk.
Bilen ruller lettere. Dette er fordi cordtrådene gnisser mindre mot hverandre. Man kan vente en nedgang i bensinsforbruket på opptil 5 prosent.

Ulempene er:

Radialdekkene slipper veien mye bråere. Med diagonaldekk får føreren mer varsel før veigrepet slipper, for eksempel i en krapp sving.
I lave hastigheter (under 50 km/h) er radialdekk mindre behagelige, på grunn av den harde slitebanen og de myke dekksidene.
Kjøretøyet blir noe tyngre på rattet i lave hastigheter.

Hvordan et dekk lages

For å lage et dekk så trekkes metall- og tekstiltrådene ut mellom tynne ark av gummi som bindes sammen. Disse arkene legges over en rulle i forskjellige vinkler, med lagene i sideveggen radialt ut fra en tenkt sentrum. Tykke ståltråder utgjør kanten på dekket, kalt vulst eller hel, med flere lag rullet rundt.

Tynnere lag som ikke er fullt så slitesterke brukes til sideveggene. Dette kalles stammen, og denne blir nå trukket ut ved å trekke stålkanten sammen til en ring, og blåse opp gummien til en dekkform. På slitebanen på dekket legges så kraftigere lag. På dette tidspunktet er slitebanen fremdeles glatt.

Hele stammen tas og puttes i en form, som låses sammen rundt utsiden. På innsiden av formen er et negativ av mønsteret dekket skal ha. Varmt vann og damp pumpes inn i formen, og dette presser dekket ut, så det tar mønsteret fra innsiden av formen.

Dekket holdes her i en temperatur på 150C. Endringer skjer i den kjemiske oppbyggingen av dekket, for eksempel i tilleggstoffer som svovel (lagt til under sammensettingen av gummiblandingen). Denne prosessesen kalles vulkanisering, og binder de forskjellige delene av dekket sammen. Sot og andre partikler bindes til gummien, som går fra å være plastisk til elastisk. Gummien forandrer egenskaper til et mer slitesterkt materiale. Svovel binder gummimolekylene sterkere sammen.

Dekkets oppbygging

Gummiblandingen i et dekk er typisk 50% gummi etter vekt, mesteparten syntetisk med noe naturgummi, 17,5% sot, 17,5% silisiumdioksid, 10% olje, 2% harpiks, 1% antioksidanter, 0,5% voks, 2% sinkoksid, 0,75% stearinsyre, 0,5% herder for vulkaniseringsprosessen og 0,75% svovel.

Eldre dekk hadde en slange som holdt luften inne, men moderne dekk er slangeløse, og er foret på innsiden med butylgummi. Ulemper med slanger er at de har friksjon mot dekket og punkterer lettere. Fordeler med slanger er at de er lettere å reparere uten spesialutstyr.

Krav til dekkets egenskaper

Et dekk er et resultat av et kompromiss mellom flere ulike egenskaper:

*Mange kjørekilometer
*Liten rullemotstand (lavt brennstofforbruk)
*Lav pris
*Lav vekt rav til sikkerhet

Krav til dekkøkonomi

*Sikkerhet
*Komfort
*Økonomi
Grunnen til at det så ofte må bli snakk om et kompromiss her, er at dersom
vi skal få oppfylt visse vilkår på best mulig måte, må det skje på bekostning
av andre. For eksempel får vi dekk som er spesielt laget for
*kjøring sommertid
*kjøring vinterstid
*høy hastighet (på motorvei)
*røff kjøring (rally og bane)
*terrengkjøring

Krav til sikkerhet

*Gode kjøreegenskaper og god kjørestabilitet
*Styrepresisjon
*Stor evne til å feste til underlaget
*Sikkerhet mot defekter, som for eksempel kan føre til eksplosjon, også
ved stor fart
*Sikkerhet mot plutselig lufttap når vi kjører
*Sikkerhet mot vannplaning
*Bremsing på vått føre

Krav til komfort

*Lavt støynivå
*Evne til å fjære

Krav til dekk i kjøretøyforskriften

Tilhenger med konstruktiv hastighet over 30 km/h og tillatt totalvekt ikke
over 3500 kg og bil med tillatt totalvekt ikke over 3500 kg skal ha dekk med
mønstret slitebane med mønsterdybde i hovedrillene på minst 1,6 mm over
3/4 av slitebanens bredde og rundt hele dekkets omkrets, bortsett fra de
steder hvor eventuelle slitasjevarslere er plassert.
Bil med tillatt totalvekt over 3500 kg, to- og trehjulede motorvogner og tilhenger
med konstruktiv hastighet over 30 km/h og med tillatt totalvekt over
3500 kg skal ha dekk med mønstret slitebane med mønsterdybde i hovedrillene
på minst 1 mm over 3/4 av slitebanens bredde og rundt hele dekkets
omkrets, bortsett fra de steder hvor eventuelle slitasjevarslere er plassert.
Det samme gjelder for traktor, motorredskaper og tilhengerredskaper med
konstruktiv hastighet over 30 km/h.
Dekkene skal tilnærmet ha slikt trykk som bestemt av kjøretøy- og eller dekkfabrikanten
og må ikke overstige dekkfabrikantens fastsatte maksimaltrykk.
Det er ikke i noe tilfelle tillatt å bruke større lufttrykk enn 900 kPa (9 bar).
Lufttrykket skal måles når dekkene er kalde.
Dekk må ikke ha hull, skår, sprekker eller andre skader som når inn til eller
blottlegger korden. Dekk må ikke vise tegn til brudd i stammen eller separasjon.
Dekk må ikke ha nevneverdige høyde- eller sidekast.
I dekk er det ikke tillatt å skjære noen form for nytt mønster som går dypere
enn bunnen i dekkets originale mønster, med mindre dekket har innpreget
merking som tilkjennegir at dette er tillatt av fabrikanten. I dekk for kjøretøy
med tillatt totalvekt ikke over 3500 kg er det ikke i noe tilfelle tillatt å skjære
noen form for nytt mønster.
Ved skifte av dekk fra diagonaldekk til radialdekk skal det påses at dekkets
bæreevne er tilstrekkelig, og at dekket er tilpasset felgen. Det forutsettes
overgang til tilsvarende dimensjon for radialdekk, med en maksimal -
variasjon på ±5 %, jf. STRO-normen.
Ved vurdering av hva dekk tåler, følges STRO-normen og ETRTO-normen.

STRO: Scandinavian Tire & Rim Organization
ETRTO: European Tire & Rim Technical Organization

Merking av dekket

På siden av dekket finner vi opplysninger om navnet på produsent, størrelse,

bredde, maksimal hastighet, maksimalbelastning osv.

For personbiler med en maksimal hastighet opp til 240 km/t gjelder ECE-R

30-normen i Europa.

Visse kombivogner må ofte ha dekk med spesielt stor bæreevne, men ellers

med samme dimensjon. Disse dekkene er merket med «Reinforced», som

betyr forsterket.

Dekk skal ved hjelp av innstøping være tydelig og varig merket med:

• Fabrikantens navn eller merke, og for regummierte dekk med vulkani -

sørens navn og hjemland

• «Regummiert» eller tilsvarende betegnelse dersom dekket er pålagt ny

bane

• Dekkdimensjon

• PR («ply rating») – angivelse eller annen styrkebetegnelse, i overens -

stemmelse med STRO eller ETRTO

• «Tubeless» dersom dekket kan brukes uten slange

Dessuten skal dekk for personbiler og lette varebiler (tillatt totalvekt til og

med 2 200 kg) være merket med:

a Dekktype:

Disse betegnelsene skal brukes:

Diagonaldekk: Ingen spesiell merking

Diagonalbeltedekk: B

Radialdekk: R

b Hastighet:

Disse betegnelsene blir brukt:

«Speed»-dekk: S

«High speed»-dekk H

«Very high speed»-dekk: V

De andre hastighetsgrensene er:

1 For diagonaldekk

«Standard»-dekk (uten hastighetsmerking) med:

10”-felger: 120 km/t

12”-felger: 135 km/t

13”-felger og større: 150 km/t

«Speed»-dekk med 10»-felg: 150 km/t

12”-felg: 160 km/t

13”-dekk og større: 175 km/t

«High speed»-dekk med 10»-felg: 175 km/t

12”-felg: 185 km/t

13”-dekk og større: 200 km/t

«Very high speed»-dekk: over 200 km/t

2 For radialdekk og diagonalbeltedekk:

«Standard-dekk» (uten hastighetsmerking): 150 km/t

«Speed»-dekk: 180 km/t

«High speed»-dekk: 210 km/t

«Very high speed»-dekk: Over 210 km/t

3 Uansett dekktype gjelder i tillegg disse symbolene for øvre hastighetsgrense:

– L = maks. hast. 120 km/t

– M = maks. hast. 130 km/t

– N = maks. hast. 140 km/t

– Å = maks. hast. 150 km/t

– Q = maks. hast. 160 km/t

– R = maks. hast. 170 km/t

– T = maks. hast. 190 km/t

– U = maks. hast. 200 km/t

– H = maks. hast. 210 km/t

– V = maks. hast. 240 km/t

Dekk som på grunn av fabrikasjonsfeil av fabrikanten er funnet uegnet til

bruk på motorvogner, skal ved innpreging, innbrenning e.l. på begge sider

være tydelig og varig merket «Ikke for motorvogner». På slike dekk kreves

ikke annen merking. Slike dekk tillates ikke brukt på motorvogner eller på

Tilhenger eller tilhengerredskap til motorvogn.