Bilens bremser virker ved å omdanne bilens bevegelsesenergi til varme og forbruker derved bevegelsesenergien slik at kjøretøyets hastighet reduseres. Bremser sørger også for å holde bilen i ro, for eksempel i en bakke. Bremsene består av en roterende del og en fast del. Friksjonen mellom disse kan styres og utgjør bremsekraften; begge deler varmes opp ved bremsing av bevegelse. Moderne biler har enten trommelbremser eller skivebremser, eller i noen tilfeller begge typer. Den bevegelige delen er nesten alltid utført i stål, i sportslige biler blir det også brukt karbon i skivene

Trommelbremser

Trommelbremsen består av en roterende trommel som er festet til hjulnavet, og to fastsittende, innvendige bremsesko. Bremseskoene trykkes utover mot trommelen av en, to eller fire sylindre. Disse er hydraulisk koblet til bremsepedalen i moderne biler, oftest gjennom en bremsekraftforsterker for å redusere det nødvendige trykket på bremsepedalen. Bremsene virker også hvis forsterkeren skulle feile, men pedaltrykket må da økes med det dobbelte.

Skivebremser

Skivebremsen består av en roterende skive av stål som er festet til hjulnavet og en fastsittende bremseklo (kalipper) som delvis omslutter den fra sidene. Bremsekloen styres også hydraulisk med stempler som skyver bremseklosser mot den roterende skiven. Også her brukes bremsekraftforsterkere. I dagens biler er ofte skivene foran perforerte for at de skal kjøles raskere, mens skivene bak er perforerte. Sportsbiler har oftest perforerte skiver både foran og bak.

Kalipper

Kalipperen er den delen som klemmer bremseklossene mot skiva, samt holder klossene på plass. Tradisjonelt sett er den montert fast til spindel, med ett(eller flere) stempel på hver side av skiva som trykker på bremseklossen så den klemmer om skiva og bremser den. Klossene er festa på splinter som gjør at de ikke detter ut. Den er blitt videreutvikla til ett eller to stempel på ene sida, og selve bremsekloen er festa til delen klossene sitter i med en eller annen form for glidepinner, da vil den bremse på begge sidene. Dette er en billigere konstruksjon som er mye brukt, men den er dessverre ikke bedre. Det er også en annen type kalipper som er laga med tanke på parkeringsbrems(Håndbrekk). Den fungerer hydraulisk som en vanlig kalipper, men har innebygd en skrue som er tilkobla en arm der håndbrekkswiren er koblet til kalipperen, når man drar i håndbrekket så vil man skru stempelet til å klemme om skiva, og det vil returnere når man slipper av. For å returnere stempelet i en slik kalipper ved f. eks skifte av bremseklosser må man skru stemplet med klokka samtidig som man trykker det innover. Typisk eksempel på kalipper Andre navn på kalipper: Bremseklo, bremseklave, caliper(engelsk).

Håndbremser

Ordet håndbremser refererer til at det er hånden og ikke foten som styrer bremsen. Bremsen selv kan utgjøres av begge ovennevnte typer; skive- eller trommelbremser. Håndbremser unngår bruk av bremsekraftforsterkere for å tillate en sikker funksjon uavhengig av bremsekraftforsterkeren, som ikke fungerer når motoren ikke går. Håndbremsen låses i bremseposisjon og frigjøres kun bevisst. De vanlige parkeringsbremsene bruker ikke hydraulisk overføring, men mekanisk med stenger, wire eller ståltrådforbindelse.

Bremsevæske

Bremsevæsken er væsken som formidler bremsetrykket fra bremsepedalen til hjulbremsene hydraulisk. Det er en strengt normert væske med spesielle egenskaper. Det stilles krav til viskositet, kompressibilitet, temperaturbestandighet og annet. Den er ofte lett giftig. Hovedsaken er at den ikke koker lokalt når bremsene blir varme og ikke fryser til globalt når utetemperaturen blir lav. Det står om liv, derfor er en streng normering nødvendig. Luftbobler i bremsevæskesystemet øker kompressibiliteten til systemet ved at volumet i det hydrauliske systemet kan reduseres når pedalen trykkes inn og trykket skal øke. Sjåføren vil oppleve at bremsepedalen lett trykkes inn uten at bremsene virker. Det gjelder derfor spesielle rutiner for fylling av bremsevæske til systemet, blant annet at bremsevæsken skal skiftes annethvert år.

Bremseklosser

Bremseklosser er slitasjedeler som må skiftes når de er nedslitte. Hovedbestanddelen er eller har i det minste tradisjonelt vært asbest, som både gir god friksjon og som tåler svært høye temperaturer. Bremseskiver er også slitasjedeler, men de skiftes gjerne sjeldnere enn bremseklossene. Trommelbremsenes rotorer er oftest ikke laget for å skiftes.

Pneumatiske bremser

Tog og lastebiler har bremser hvor funksjonen er motsatt av slike som brukes i personbiler og andre lette kjøretøy. Her skal det et trykk til for å oppheve bremsekraften. Dette er gjort slik for å øke sikkerheten; hvis det er en feil i trykksystemet vil kjøretøyet bremses automatisk. I praktisk utførelse presser kraftige fjærer bremseklossene mot bremseskiven eller bremsetrommelen. En trykkluftsylinder fungerer slik at når lufttrykket i sylinderen øker, trekkes fjærene og bremseklossene tilbake og hjulet kan rulle fritt. Ved en skade på lufttrykksystemet og når bremsene brukes minker lufttrykket og bremsene trer i kraft. Det må være en trykktank tilstede og en kompressor for å fylle den. Når luften frigjøres fra bremsesystemet i en lastebil oppstår det en kraftig, ubehagelig pfisj-lyd fra utløpet. Dette utnyttes ikke bare til bremsing, men også til målrettet signalering om misbilligelse fra sjåføren til medtrafikanter.

Bremser kan bli riktig varme og kjøles oftest av luften ved at bremsene er utført som åpne konstruksjoner.

Motorbremsing

Bilene har ellers en annen, «medfødt», brems som er praktisk å bruke i steile nedoverbakker: motoren selv. Motoren som brems er mest effektiv i et lavt gear. Motorer med stort volum og mange sylindere, bremser mer på gearet enn motorer med mindre motorvolum.



Under konstruksjon!